Ny narkotikapolitikk, nå!

Dagens ruspolitikk praktiserer nulltoleranse for bruk, besittelse og omsetning av narkotika. Denne måten å angripe problemet på forårsaker flere problemer enn det løser og har feilet helt siden Norge kopierte USA's restriktive ruspolitikk.

Dagens politikk klassifiserer en del molekyler som "narkotika" og gir hele listen et "livsfarlig"-stempel. Stoffene på denne lista har til felles at de katalyserer ulike prosesser i hjernen, men utover det er det vanskelig å sammenligne dem. Det finnes et hav av slike stoffer, og deres virkning og skadelighet er vidt forskjellig.

Staten og media vil ha det til at alle molekylene på narkotikalisten er livsfarlige og ødeleggende for mennesker og samfunnet. Dette er omtrent som å kalle alt for heroin. Når et ungt menneske finner ut at noen av stoffene på narkotikalisten ikke er stort farligere enn vann, er det lett å tro at alle stoffene er ufarlige. Om ikke mennesker kan stole på staten, oppnår vi det motsatte av det som er ønskelig.

Når staten holder tilbake informasjon eller vinkler informasjonen i en svært subjektiv tone, gjør vi at opplæringen av rusbruk faller på rusmiljøet selv. Dette har ført til en rekke uting. Norge er for eksempel et av få land i verden der det er normalt å sette heroin med sprøyte. I de fleste andre land er det vanlig å røyke heroinen, noe som setter ned avhengighetspotensialet betraktelig. Et annet eksempel er at det i Norge er normalt å innta GHB i væskeform, noe som gjør at det er vanskelig å vite konsentrasjonen. GHB er normalt et salt som kan inntas i form av kapsler slik at det er lett å dosere riktig. Noen mennesker blir også lurt til å tro at lovlige rusmidler er bedre enn de ulovlige, og ruser seg på løsemidler og muskat-krydder kjøpt på matbutikken. I dag er det på ingen måte en god sammenheng mellom lovlighet og farlighet.

Å kriminalisere alle mennesker som bruker rusmidler, enten det er skoleelever som tar seg en joint en gang i blant eller uteliggere som er avhengige av heroin, hindrer både en sunn informasjonsflyt og muligheten til å hjelpe de som trenger det. I tillegg tar vi fra menneskene retten til å bestemme over egen kropp. At politiet bøtelegger og forfølger bruk og besittelse av rusmidler, gjør at mange mennesker som i følge kardemommebyloven ikke har gjort noe galt, må leve i frykt for politiet. Politiet blir en fiende, i stedet for en beskytter.

Mennesker som er avhengige av tunge rusmidler og som må tigge eller stjele for å kjøpe stoff, er i stor grad folk som ikke har fått den hjelpen de trengte og dermed har blitt utstøtt fra samfunnet. Disse menneskene trenger hjelp, ikke forfølgelse.

Når staten ikke klarer å oppfylle sine innbyggeres behov for rusmidler, må noen andre ta seg av produksjon og salg. Som følge av dette har det vokst opp et enormt kriminelt nettverk hvis hovedinntekt er salg av narkotika. Narkotikahandel står i dag for en stor del av norsk vinningskriminalitet som også ofte finansierer andre former for kriminalitet.

Vinningskriminelle prioriterer ofte inntekt over kvaliteten på sine produkter. Det er vanskelig eller umulig for brukere å kontrollere renheten til stoffene de kjøper. I tillegg er rusbrukere nødt til å kjøpe rus via en dealer som ofte selger både tunge og lette stoffer. Slik er det lett å bli lurt til å teste noe nytt, og veien til tunge stoffer trenger ikke være lang.

Det er en tydelig tendens til at land med veldig restriktiv rusmiddelpolitikk har store problemer med rusmisbruk. Se for eksempel på USA, der de er enda strengere enn i Norge. Der er fengslene fulle av alt fra hasjrøykere til mennesker som er avhengige av tunge stoffer. I andre enden av skalaen har vi Nederland hvor de fleste rusmidler er lovlige. Der har de svært få brukere av tunge stoffer.

Det virkelige problemet med rusmidler er ikke i at det er utbredt, men at staten ikke klarer å informere folket om hvordan en skal ha et fornuftlig forhold til det. Vi må kutte ut nulltoleranseholdningen, og begynne å lære bort riktige fakta om rusmidler og fornuftig bruk av dem. Vi må slutte å kriminalisere mennesker som har tatt et valg over sin egen kropp, og heller fokusere på informasjon og hjelp til dem som trenger det. Vi trenger en stat som folk kan stole på.

Min løsning på hele problemet er å legalisere alt for alle. Ved å opprette "Rusmonopolet" som selger rusmidler, vil staten få kontroll over både salg og renhet. I tillegg vil vi ta markedet bort fra vinningskriminelle grupper slik at organisert kriminalitet sannsynligvis vil minke betraktelig. Brukerne vil også slippe å måtte gå til en dealer for stoff, og det blir dermed ikke like lett å ta dumme valg og begynne med tunge stoffer. Vi trenger også kontorer for testing av narkotika for å forebygge sirkulasjon av urene stoffer og stoffer som går under feil navn. I tillegg må vi gi heroin og andre avhengighetsdannende stoffer til dem som er avhengige av det.

Jeg ser ikke at det på noen måte er riktig å forsvare et system som har feilet i alle aspekter og ikke gjort noe godt for noen.